Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, vrbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
p vr far og mor.
Og den saganatt som senker
drmme p vr jord.
Og den saganatt som senker,
senker drmme p vr jord.

II
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Hkon verget
medens yvind kvad;
Olav p det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets hye Sverre talte
Roma midt imot.
fra dets hye Sverre talte
Roma midt imot.

III
Bnder sine kser brynte
hvor en hr dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
s den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

IV
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prvdes noen gange,
og det stod p spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned p Fredrikshald!
husker bare hva som hendte
ned p Fredrikshald!

V
Hrde tider har vi dyet,
ble til sist forsttt;
men i verste nd blyet
frihet ble oss fdt.
Det gav faderkraft bre
hungersnd og krig,
det gav dden selv sin re -
og det gav forlik.
det gav dden selv sin re -
og det gav forlik.

VI
Fienden sitt vpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vr bror.
Drevne frem p stand av skammen
gikk vi sderp;
nu vi str tre brdre sammen,
og skal sdan st!
nu vi str tre brdre sammen,
og skal sdan st!

VII
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjnt det mrkt s ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mdrene har grett,
har den Herre stille lempet
s vi vant vr rett.
har den Herre stille lempet
s vi vant vr rett.

VIII
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, vrbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nd til seir,
ogs vi, nr det blir krevet,
for dets fred slr leir.
ogs vi, nr det blir krevet,
for dets fred slr leir.